Tre grunner til å glede seg til sommeren

Hvis du skulle være i tvil, dette blir en kjempesommer! Her ser du tre enkle, og gode grunner til å glede seg. og litt lesestoff for å korte ned ventetiden.

1. Fotball-EM (7. – 29. juni) - 4 års venting er over. Igjen skal Europas beste lag kåres. Mens fotball-VM alltid har endel kamper med klare favoritter, og spenningen ofte ikke kommer før uti cupspillet, så er fotball-EM spenning og avgjørende kamper fra dag en. Bare hør på denne gruppa: Frankrike, Italia, Nederland og Romania (Gruppe C). To av disse lagene kommer ikke engang til cupspillet! Spørsmålene er mange før EM: Klarer Ronaldo å briljere i viktige kamper for Portugal? Kommer vi til å savne England? Kan Spania endelig gjøre det i et mesterskap? Har Hellas mulighet til å forsvare tittelen? Kan Søta bror forsvare den skandinaviske ære? Vi gleder oss til å få svarene!
   Mens vi venter: Tippeligaen er ikke akkurat av samme kvalitet, men gjevnt er det iallefall: Rosenborg ser ut til å ha begynt snuopperasjonen, mens Rekdal ikke er imponert.
2. Tour de France (5. Juli til 27. Juli) - Ja, vi vet vi kanskje burde kalt det “Tour de doping”, men vi gleder oss for det om. Endelig ser det ut som dopingjegerene er litt i framkant, og dopingsynderene blir tatt, en etter en. Om ikke alle blir tatt så skremes nok mange til å droppe tabelettene eller sprøytene som før ga dem litt ekstra saft i pedalene. Thor Hushovd raporteres å være i superform, men både Benatti og Cavendish gjør det sterkt i Giroen. Dessuten vil nok Tom Boonen ha et ord med i laget. Videre håper vi at Arvesen kan få en Tour uten velter og med suksess. Tilslutt går det jo ann å ha en uhøytidelig konkuranse om hvem som er den største stjerna som blir tatt for doping.
   Mens vi venter: Giro d’Italia har komt inn i fjellene, hvor det hele skal avgjøres.
3. Sommer OL (8. – 24 August) – Så er det her igjen, dette en mellomstasjon mellom den utgave av olympiske leker som gir flere norske medaljer enn Røkke har fiskebåter. Sommer OL er riktignok ikke åsted for den samme medaljefagsten som vinterutgaven, men uansett har vi våre sjanser. Andreas Thorkildsen og Håndballjentene er nok de heteste kandidatene vi har, mens olympiatoppen mener vi har medaljekandidater i skyting, seiling, friidrett, kappgang, taekwondo, håndball, roing, padling og fotball. Særlig er vi spent på Jaysuma Saidy N’Dure, som har komt som en komet på 100 og 200 meter.
   Mens vi venter: To av N’dures store konkurenter på løpebanen Powell og Gay, møtes til “superduell” bare tre uker før OL. Så får vi bare håpe at ingen av dem trekker seg denne gangen.

Hva gleder du deg til? Fortell oss i komentarfeltet under.

Drømmespilleren Scholes

Etter 9 år fikk Paul Scholes endelig oppleve den CL-finalen han gikk glipp av sist. Nås Solskjær på overtid avgjorde for United satt Scholes på tribunen, utestengt med karantene. Det har lenge vært klart at Scholes kom til å spille nettopp denne kampen, etter klare løfter fra Ferguson. Nettopp dette løftet sier noe om Scholes som drømmespilleren for enhver manager. Så hvorfor har han denne posisisjonen? Er han så uvurderlig for United? Hva får Ferguson til å si under ed at Scholes er hans beste spiller? Vi på Benken gir deg noen grunner til at vi ville hatt han i vårt lag. Enten du er enig eller uenig håper vi du sier din mening i kommentarfeltet under.

Her får du 5 grunner til at vi gjerne ville hat Scholes på vårt lag:

1. Scholes gir alt for laget. Senest illustrert i Moskva, hvor han spilte en time med brukket nese. Det viktigste for Scholes er ikke seg selv, men laget. Noe han illustrert med å si at han ikke ønsket å bli tatt ut til CL-finalen som en belønning – men ville kun ha plassen hvis han var god nok.

2. Det er aldri noe tull med Scholes. Mens andre spillere uteblir fra dopingtester, slåss på trening, angriper tilskuere eller fester hele natta, så reiser Scholes hjem til familien. Noe dette sitatet bekrefter: “Det eneste jeg vil er å spille fotball for Manchester United, gjøre den jobben jeg får betalt for å gjøre, og så å være sammen med familien min resten av tiden.”

3. Der andre spillere skifter klubber oftere en andre skifter bil, er Scholes en lagspiller. Han er fornøyd med å være i United, klubben han har vært i siden han var 14, og har nå spilt 569 kamper for laget. Noe som gir han en fjerdeplass på adelskalenderen. Av den legedariske generasjonen er det bare Giggs, Neville og Scholes igjen.

4. Scholes er en fantastisk spiller, undervurdert av mange. Selv om det er mange englske midtbanespillere som får mye omtale og skryt, er han savnet på landslaget. Vistnok skal på Steve McClaren og Capello forsøkt å overtale Scholes til et landslagscomeback.

5. Scholes er en målskårer. Han skårer viktige mål, som mot Barcelona i semien. Og han skårer vakre mål, noe denne videoen beviser.

Mens vi venter på finalen

Endelig nærmer det seg, sesongens høydepunkt, og for en finale det blir! United mot Chelsea, rødt mot blått, nord-england mot hovedstaden, førsteplass mot andreplass.

Mediekrigen har allerede startet, og nervene er nok i høyspenn hos begge lag. I Moskva venter en 90 minutter som kan avgjøre om Grant får bli og om Ferguson får oppfylt sin drøm om å se United igjen løfte CL-trofet – 50 år etter Munich-ulykken og 40 år etter at Bobby Charlton hevet trofet.

I følge dagbladet er det billetter igjen, iallefall for United-fans, så hvis du har mye penger å svi av: Løp og kjøp! (Med overnatting og alt kommer vistnok prisen på det samme som en sesongbillett) For alle oss andre som må sitte i sofaen hjemme og nyte kampen derifra, her får du en liten reprise av lagenes vei til finalen.

Fra helt til syndebukk

Veien fra helt til syndebukk er kort i fotball, bare spør Espen Johnsen. Bare to måneder siden mente Jostein Flo, sportsdirektør i Godset, at Johnsen burde stå for landslaget. 19. mai slipper han inn et mål fra midtsirkelen, etter en håpløs plassering i feltet.

Som en liten trøst gir vi deg denne keeperen som går fra helt til syndebukk på under et minutt.

Som en bonus legger vi med noen andre morsomme mål.