Tre grunner til å glede seg til sommeren

Hvis du skulle være i tvil, dette blir en kjempesommer! Her ser du tre enkle, og gode grunner til å glede seg. og litt lesestoff for å korte ned ventetiden.

1. Fotball-EM (7. – 29. juni) - 4 års venting er over. Igjen skal Europas beste lag kåres. Mens fotball-VM alltid har endel kamper med klare favoritter, og spenningen ofte ikke kommer før uti cupspillet, så er fotball-EM spenning og avgjørende kamper fra dag en. Bare hør på denne gruppa: Frankrike, Italia, Nederland og Romania (Gruppe C). To av disse lagene kommer ikke engang til cupspillet! Spørsmålene er mange før EM: Klarer Ronaldo å briljere i viktige kamper for Portugal? Kommer vi til å savne England? Kan Spania endelig gjøre det i et mesterskap? Har Hellas mulighet til å forsvare tittelen? Kan Søta bror forsvare den skandinaviske ære? Vi gleder oss til å få svarene!
   Mens vi venter: Tippeligaen er ikke akkurat av samme kvalitet, men gjevnt er det iallefall: Rosenborg ser ut til å ha begynt snuopperasjonen, mens Rekdal ikke er imponert.
2. Tour de France (5. Juli til 27. Juli) - Ja, vi vet vi kanskje burde kalt det “Tour de doping”, men vi gleder oss for det om. Endelig ser det ut som dopingjegerene er litt i framkant, og dopingsynderene blir tatt, en etter en. Om ikke alle blir tatt så skremes nok mange til å droppe tabelettene eller sprøytene som før ga dem litt ekstra saft i pedalene. Thor Hushovd raporteres å være i superform, men både Benatti og Cavendish gjør det sterkt i Giroen. Dessuten vil nok Tom Boonen ha et ord med i laget. Videre håper vi at Arvesen kan få en Tour uten velter og med suksess. Tilslutt går det jo ann å ha en uhøytidelig konkuranse om hvem som er den største stjerna som blir tatt for doping.
   Mens vi venter: Giro d’Italia har komt inn i fjellene, hvor det hele skal avgjøres.
3. Sommer OL (8. – 24 August) – Så er det her igjen, dette en mellomstasjon mellom den utgave av olympiske leker som gir flere norske medaljer enn Røkke har fiskebåter. Sommer OL er riktignok ikke åsted for den samme medaljefagsten som vinterutgaven, men uansett har vi våre sjanser. Andreas Thorkildsen og Håndballjentene er nok de heteste kandidatene vi har, mens olympiatoppen mener vi har medaljekandidater i skyting, seiling, friidrett, kappgang, taekwondo, håndball, roing, padling og fotball. Særlig er vi spent på Jaysuma Saidy N’Dure, som har komt som en komet på 100 og 200 meter.
   Mens vi venter: To av N’dures store konkurenter på løpebanen Powell og Gay, møtes til “superduell” bare tre uker før OL. Så får vi bare håpe at ingen av dem trekker seg denne gangen.

Hva gleder du deg til? Fortell oss i komentarfeltet under.

Det viktigste er å delta – Steven Bradbury

Historien om Steven Bradbury er fantastisk, og et must å kjenne til. I 1994 på Lillehammer var han en av favorittene til å vinne gull i kortbaneløp på skøyter. Dessverre koliderte han med en motstander, og tapte muligheten til å bli historisk. Som en trøst var han med og tok lagbronse med Australia. I seg selv en imponerende prestasjon når du er fra Australia, ikke akkurat en stor vinternasjon. Allikevel var det 8 år senere han skulle overraske en hel verden.

Innen den tid hadde Steven opplevd to dramatiske ulykker: I 1994 kuttet han seg på skøyten til en annen løper, resultatet var 118 sting i leggen og 4 liter blod i manko. 6 år senere brakk han nakken, men returnerte til skøytesporten etter et lengre skadefravær.

Historien vår begynner i kvartfinalen, etter et ok løp ender Steve på 3. plass. Han er dermed utslått, før han får beskjed om at han allikevel er videre, fordi en av de to første har blitt diskvalifisert. Dermed er Steven klar for semifinalen, her havner han et godt stykke bak de andre, og ser ut til å bli utslått, da underet skjer, alle forran han detter – og Steven er klar for finalen. Utrolig flaks bare det, men historien stopper ikke her.

Steven er i finalen, og har mulighet til å igjen ta medalje for Australia i et OL. Starten går, og Steven havner fort sist. De fire forran kniver om førsteplassen og gullet, mens Steven har nok med å holde sånn noenlunde følge. I 10 runder går han sist, noen meter bak de andre. Så i siste sving, rett før 1000-meteren er over skjer det igjen. De fire i front gjør alt for å komme først, de legger seg tett – for tett. En av dem faller og drar med seg resten. Steven er eneste mann som står på skøytene, og sklir inn til Australias første gull i et vinter-OL.

Se det historiske løpet her: