Endelig er han tilbake! Fotballverden har ikke vært den samme siden “the Special One” måtte ta hatten sin og gå fra Brua. Så ble det offentlig, Mourinho overtar Inter. Ryktene sier han har fått 100 mill pund til å handle for, slik at seriemestrene i Italia for tredje året på rad og skal lykkes i Europa. En av brikkene bli iallefall Zlatan som skal ha fått superlønn for å hjelpe Inter i Europa. Uansett hvordan det går så er iallefall alle sportsjournalistene fornøyde med å få Mourinho tilbake, som en garantist for saftige overskrifter i sportssidene.
Det tok i mange timene før han var i gang med å lage mer tabloidstoff: “Det er normalt (…) at nesten alle sammen vil jobbe med meg i framtida. Men rykter er også normalt. Dette kommer an på om Chelsea vil selge, sa Mourinho.” Hele saken finner du hos dagbladet
For tredje gang på rad gikk Norge av banen uten en seier. Alt or dårlig hvi en har ambisjoner om vm-plass om to år. Noen lyspunkt var det, med debuten til Tarik, omtalt som trøsten av dagbladet. Nå raser selvfølgelig transferryktene, bla skal Tottenham fått beskjed om en prislapp på 40 mill. John Carew derimot ber Tarik om å være tålmodig. Mens vi Tarik fikk skryt, så fikk forsvaret kritikk for å slippe inn lette mål. Heldigvis hadde Høiland unskyldningen klar: En brukket knott på skoen!
I st3edet for å gremme oss over landslaget per dags dato velger vi på Benken å heller mimre tilbake til da vi vant kamper, tilogmed av den viktige sorten:
Svensken Erik Hamren blir i disse dager trener nummer syv til å forsøke å ta opp arven etter Eggen. Mens ekspertene feller sin dom, så kan vi mimre litt om Eggens legendariske pressekonferanser:
Dagbladet melder om storspill fra Tutta under første runde i Europacupturneringen i Sveits. Etter første dag ligger hun på andre plass, sammen med seks andre spillere. Benken håper hun klarer å sikre en nyt topplasering og nye Euro inn på en allerede nokså feit bankkonto.
De siste årene har nettavisene blitt flinke til å følge våre beste golfere, noen ganger til og med live. Det er spennende å følge Tutta og Bjørnstad mens de jobber seg mot toppen i en av verdens hardeste idretter. Samtidig er det ofte utrolig kjedelig å følge golf på tv. Rett som det er sender SportN golf, særlig i helgene. Har du prøvd å se på det en stund. Benkens påstand er at de finnes få sporter som egner seg dårlig for TV, særlig hvis du ikke er over gjennomsnittet golfinteresert. Mesteparten av tiden følger vi en haug med mer eller mindre ukjente spillere som innimellom slår på en ball.
Måten golf er organisert på, gjør at det sjeldent blir spennende før siste dag. De første to dagene handler først og fremst om å ikke å tape. Hvis du er sånn noenlunde i nærheten av teten har du gjort jobben din etter dag to. Samtidig er det så mange spillere med de to første dagene at du ikke vet plasseringen på en spiller før lenge etter han har gjort seg ferdig med hull 18 og sitter og nyter en drink i klubnhuset. Prinsippet første mann i mål vinner, er ikke akkurat gjort gjelende i golf.
På dag tre tar spenninga seg litt opp, du ser hvem som har vinnersjanser, men fremdeles er lite avgjort. Antall timer forran tv-skjermen begynner og å nærme seg et anseelig tall. Så er det bare dag 4 igjen, 18 hull og noen timer senere er vinneren endelig kåret. Fordelt på antall timer er ikke høydepunktene fryktelig mange, da finnes det bedre sporter å se på tv mener vi fra benken.
Heldigvis finnes det unntak! Innimellom kommer det noen perler av noen skudd som selv et utrent golføye ser er bra. Eller så skjer det andre minneverdige hendelser, som på dette klippet her:
For andre dag på rad vant Hushovd i Katalonia rundt. Etter en overbevisende prologseier i går, fortsatte han suksessen med å vinne massespurten i dag. Dermed er det 2 av 2 for Hushovd, noe som lover godt forran årets Tour de France. Det handler om det grønne trøya, og om å slå belgieren Boonen i spurt etter spurt. Etter 4-5 timer på sykkelsetet avgjøres alt på den siste kilometeren. Det er knuffing, tyvtriks, mann mot mann. Vi gleder oss!
Hushovd har imponert i flere løp i år, i et Credit Agricole som har bygd hele laget rundt han. Årets Giro ilustrer dette godt, når det ble klart at Hushovd ikke kom til å stille, da valgte arrangøren å utelate hele CA. Så viktig er Hushovd for laget til den franske jordbruksbanken! Så spørs det da, om det er Hushovds år i år.
Som et lite apropo må vi bare stille et spørsmål: Når skal norske sportjournalister forstå at hushovd aldri kommer til å vinne et etapperitt sammenlagt. Hushovd er sprinter, han er ikke skapt for å klarte opp bratte bakker. Han er skapt, og har trent for å ha høy maksfart i en spurt. Så kan dere ikke slutte å spekulere om han kan ta alle mulige sammenlagttrøyer!
Historien om Steven Bradbury er fantastisk, og et must å kjenne til. I 1994 på Lillehammer var han en av favorittene til å vinne gull i kortbaneløp på skøyter. Dessverre koliderte han med en motstander, og tapte muligheten til å bli historisk. Som en trøst var han med og tok lagbronse med Australia. I seg selv en imponerende prestasjon når du er fra Australia, ikke akkurat en stor vinternasjon. Allikevel var det 8 år senere han skulle overraske en hel verden.
Innen den tid hadde Steven opplevd to dramatiske ulykker: I 1994 kuttet han seg på skøyten til en annen løper, resultatet var 118 sting i leggen og 4 liter blod i manko. 6 år senere brakk han nakken, men returnerte til skøytesporten etter et lengre skadefravær.
Historien vår begynner i kvartfinalen, etter et ok løp ender Steve på 3. plass. Han er dermed utslått, før han får beskjed om at han allikevel er videre, fordi en av de to første har blitt diskvalifisert. Dermed er Steven klar for semifinalen, her havner han et godt stykke bak de andre, og ser ut til å bli utslått, da underet skjer, alle forran han detter – og Steven er klar for finalen. Utrolig flaks bare det, men historien stopper ikke her.
Steven er i finalen, og har mulighet til å igjen ta medalje for Australia i et OL. Starten går, og Steven havner fort sist. De fire forran kniver om førsteplassen og gullet, mens Steven har nok med å holde sånn noenlunde følge. I 10 runder går han sist, noen meter bak de andre. Så i siste sving, rett før 1000-meteren er over skjer det igjen. De fire i front gjør alt for å komme først, de legger seg tett – for tett. En av dem faller og drar med seg resten. Steven er eneste mann som står på skøytene, og sklir inn til Australias første gull i et vinter-OL.
