Historien om Steven Bradbury er fantastisk, og et must å kjenne til. I 1994 på Lillehammer var han en av favorittene til å vinne gull i kortbaneløp på skøyter. Dessverre koliderte han med en motstander, og tapte muligheten til å bli historisk. Som en trøst var han med og tok lagbronse med Australia. I seg selv en imponerende prestasjon når du er fra Australia, ikke akkurat en stor vinternasjon. Allikevel var det 8 år senere han skulle overraske en hel verden.
Innen den tid hadde Steven opplevd to dramatiske ulykker: I 1994 kuttet han seg på skøyten til en annen løper, resultatet var 118 sting i leggen og 4 liter blod i manko. 6 år senere brakk han nakken, men returnerte til skøytesporten etter et lengre skadefravær.
Historien vår begynner i kvartfinalen, etter et ok løp ender Steve på 3. plass. Han er dermed utslått, før han får beskjed om at han allikevel er videre, fordi en av de to første har blitt diskvalifisert. Dermed er Steven klar for semifinalen, her havner han et godt stykke bak de andre, og ser ut til å bli utslått, da underet skjer, alle forran han detter – og Steven er klar for finalen. Utrolig flaks bare det, men historien stopper ikke her.
Steven er i finalen, og har mulighet til å igjen ta medalje for Australia i et OL. Starten går, og Steven havner fort sist. De fire forran kniver om førsteplassen og gullet, mens Steven har nok med å holde sånn noenlunde følge. I 10 runder går han sist, noen meter bak de andre. Så i siste sving, rett før 1000-meteren er over skjer det igjen. De fire i front gjør alt for å komme først, de legger seg tett – for tett. En av dem faller og drar med seg resten. Steven er eneste mann som står på skøytene, og sklir inn til Australias første gull i et vinter-OL.
Se det historiske løpet her:
