Endelig er han tilbake! Fotballverden har ikke vært den samme siden “the Special One” måtte ta hatten sin og gå fra Brua. Så ble det offentlig, Mourinho overtar Inter. Ryktene sier han har fått 100 mill pund til å handle for, slik at seriemestrene i Italia for tredje året på rad og skal lykkes i Europa. En av brikkene bli iallefall Zlatan som skal ha fått superlønn for å hjelpe Inter i Europa. Uansett hvordan det går så er iallefall alle sportsjournalistene fornøyde med å få Mourinho tilbake, som en garantist for saftige overskrifter i sportssidene.

Det tok i mange timene før han var i gang med å lage mer tabloidstoff: “Det er normalt (…) at nesten alle sammen vil jobbe med meg i framtida. Men rykter er også normalt. Dette kommer an på om Chelsea vil selge, sa Mourinho.” Hele saken finner du hos dagbladet

Et knippe av utalelsene fra Chelsea får du her:

For tredje gang på rad gikk Norge av banen uten en seier. Alt or dårlig hvi en har ambisjoner om vm-plass om to år. Noen lyspunkt var det, med debuten til Tarik, omtalt som trøsten av dagbladet. Nå raser selvfølgelig transferryktene, bla skal Tottenham fått beskjed om en prislapp på 40 mill. John Carew derimot ber Tarik om å være tålmodig. Mens vi Tarik fikk skryt, så fikk forsvaret kritikk for å slippe inn lette mål. Heldigvis hadde Høiland unskyldningen klar: En brukket knott på skoen!

I st3edet for å gremme oss over landslaget per dags dato velger vi på Benken å heller mimre tilbake til da vi vant kamper, tilogmed av den viktige sorten:

Svensken Erik Hamren blir i disse dager trener nummer syv til å forsøke å ta opp arven etter Eggen. Mens ekspertene feller sin dom, så kan vi mimre litt om Eggens legendariske pressekonferanser:

Hvis du skulle være i tvil, dette blir en kjempesommer! Her ser du tre enkle, og gode grunner til å glede seg. og litt lesestoff for å korte ned ventetiden.

1. Fotball-EM (7. – 29. juni) - 4 års venting er over. Igjen skal Europas beste lag kåres. Mens fotball-VM alltid har endel kamper med klare favoritter, og spenningen ofte ikke kommer før uti cupspillet, så er fotball-EM spenning og avgjørende kamper fra dag en. Bare hør på denne gruppa: Frankrike, Italia, Nederland og Romania (Gruppe C). To av disse lagene kommer ikke engang til cupspillet! Spørsmålene er mange før EM: Klarer Ronaldo å briljere i viktige kamper for Portugal? Kommer vi til å savne England? Kan Spania endelig gjøre det i et mesterskap? Har Hellas mulighet til å forsvare tittelen? Kan Søta bror forsvare den skandinaviske ære? Vi gleder oss til å få svarene!
   Mens vi venter: Tippeligaen er ikke akkurat av samme kvalitet, men gjevnt er det iallefall: Rosenborg ser ut til å ha begynt snuopperasjonen, mens Rekdal ikke er imponert.
2. Tour de France (5. Juli til 27. Juli) - Ja, vi vet vi kanskje burde kalt det “Tour de doping”, men vi gleder oss for det om. Endelig ser det ut som dopingjegerene er litt i framkant, og dopingsynderene blir tatt, en etter en. Om ikke alle blir tatt så skremes nok mange til å droppe tabelettene eller sprøytene som før ga dem litt ekstra saft i pedalene. Thor Hushovd raporteres å være i superform, men både Benatti og Cavendish gjør det sterkt i Giroen. Dessuten vil nok Tom Boonen ha et ord med i laget. Videre håper vi at Arvesen kan få en Tour uten velter og med suksess. Tilslutt går det jo ann å ha en uhøytidelig konkuranse om hvem som er den største stjerna som blir tatt for doping.
   Mens vi venter: Giro d’Italia har komt inn i fjellene, hvor det hele skal avgjøres.
3. Sommer OL (8. – 24 August) – Så er det her igjen, dette en mellomstasjon mellom den utgave av olympiske leker som gir flere norske medaljer enn Røkke har fiskebåter. Sommer OL er riktignok ikke åsted for den samme medaljefagsten som vinterutgaven, men uansett har vi våre sjanser. Andreas Thorkildsen og Håndballjentene er nok de heteste kandidatene vi har, mens olympiatoppen mener vi har medaljekandidater i skyting, seiling, friidrett, kappgang, taekwondo, håndball, roing, padling og fotball. Særlig er vi spent på Jaysuma Saidy N’Dure, som har komt som en komet på 100 og 200 meter.
   Mens vi venter: To av N’dures store konkurenter på løpebanen Powell og Gay, møtes til “superduell” bare tre uker før OL. Så får vi bare håpe at ingen av dem trekker seg denne gangen.

Hva gleder du deg til? Fortell oss i komentarfeltet under.

Dagbladet melder om storspill fra Tutta under første runde i Europacupturneringen i Sveits. Etter første dag ligger hun på andre plass, sammen med seks andre spillere. Benken håper hun klarer å sikre en nyt topplasering og nye Euro inn på en allerede nokså feit bankkonto.

De siste årene har nettavisene blitt flinke til å følge våre beste golfere, noen ganger til og med live. Det er spennende å følge Tutta og Bjørnstad mens de jobber seg mot toppen i en av verdens hardeste idretter. Samtidig er det ofte utrolig kjedelig å følge golf på tv. Rett som det er sender SportN golf, særlig i helgene. Har du prøvd å se på det en stund. Benkens påstand er at de finnes få sporter som egner seg dårlig for TV, særlig hvis du ikke er over gjennomsnittet golfinteresert. Mesteparten av tiden følger vi en haug med mer eller mindre ukjente spillere som innimellom slår på en ball.

Måten golf er organisert på, gjør at det sjeldent blir spennende før siste dag. De første to dagene handler først og fremst om å ikke å tape. Hvis du er sånn noenlunde i nærheten av teten har du gjort jobben din etter dag to. Samtidig er det så mange spillere med de to første dagene at du ikke vet plasseringen på en spiller før lenge etter han har gjort seg ferdig med hull 18 og sitter og nyter en drink i klubnhuset. Prinsippet første mann i mål vinner, er ikke akkurat gjort gjelende i golf.

På dag tre tar spenninga seg litt opp, du ser hvem som har vinnersjanser, men fremdeles er lite avgjort. Antall timer forran tv-skjermen begynner og å nærme seg et anseelig tall. Så er det bare dag 4 igjen, 18 hull og noen timer senere er vinneren endelig kåret. Fordelt på antall timer er ikke høydepunktene fryktelig mange, da finnes det bedre sporter å se på tv mener vi fra benken.

Heldigvis finnes det unntak! Innimellom kommer det noen perler av noen skudd som selv et utrent golføye ser er bra. Eller så skjer det andre minneverdige hendelser, som på dette klippet her:

Etter 9 år fikk Paul Scholes endelig oppleve den CL-finalen han gikk glipp av sist. Nås Solskjær på overtid avgjorde for United satt Scholes på tribunen, utestengt med karantene. Det har lenge vært klart at Scholes kom til å spille nettopp denne kampen, etter klare løfter fra Ferguson. Nettopp dette løftet sier noe om Scholes som drømmespilleren for enhver manager. Så hvorfor har han denne posisisjonen? Er han så uvurderlig for United? Hva får Ferguson til å si under ed at Scholes er hans beste spiller? Vi på Benken gir deg noen grunner til at vi ville hatt han i vårt lag. Enten du er enig eller uenig håper vi du sier din mening i kommentarfeltet under.

Her får du 5 grunner til at vi gjerne ville hat Scholes på vårt lag:

1. Scholes gir alt for laget. Senest illustrert i Moskva, hvor han spilte en time med brukket nese. Det viktigste for Scholes er ikke seg selv, men laget. Noe han illustrert med å si at han ikke ønsket å bli tatt ut til CL-finalen som en belønning – men ville kun ha plassen hvis han var god nok.

2. Det er aldri noe tull med Scholes. Mens andre spillere uteblir fra dopingtester, slåss på trening, angriper tilskuere eller fester hele natta, så reiser Scholes hjem til familien. Noe dette sitatet bekrefter: “Det eneste jeg vil er å spille fotball for Manchester United, gjøre den jobben jeg får betalt for å gjøre, og så å være sammen med familien min resten av tiden.”

3. Der andre spillere skifter klubber oftere en andre skifter bil, er Scholes en lagspiller. Han er fornøyd med å være i United, klubben han har vært i siden han var 14, og har nå spilt 569 kamper for laget. Noe som gir han en fjerdeplass på adelskalenderen. Av den legedariske generasjonen er det bare Giggs, Neville og Scholes igjen.

4. Scholes er en fantastisk spiller, undervurdert av mange. Selv om det er mange englske midtbanespillere som får mye omtale og skryt, er han savnet på landslaget. Vistnok skal på Steve McClaren og Capello forsøkt å overtale Scholes til et landslagscomeback.

5. Scholes er en målskårer. Han skårer viktige mål, som mot Barcelona i semien. Og han skårer vakre mål, noe denne videoen beviser.

For andre dag på rad vant Hushovd i Katalonia rundt. Etter en overbevisende prologseier i går, fortsatte han suksessen med å vinne massespurten i dag. Dermed er det 2 av 2 for Hushovd, noe som lover godt forran årets Tour de France. Det handler om det grønne trøya, og om å slå belgieren Boonen i spurt etter spurt. Etter 4-5 timer på sykkelsetet avgjøres alt på den siste kilometeren. Det er knuffing, tyvtriks, mann mot mann. Vi gleder oss!

Hushovd har imponert i flere løp i år, i et Credit Agricole som har bygd hele laget rundt han. Årets Giro ilustrer dette godt, når det ble klart at Hushovd ikke kom til å stille, da valgte arrangøren å utelate hele CA. Så viktig er Hushovd for laget til den franske jordbruksbanken! Så spørs det da, om det er Hushovds år i år.

Som et lite apropo må vi bare stille et spørsmål: Når skal norske sportjournalister forstå at hushovd aldri kommer til å vinne et etapperitt sammenlagt. Hushovd er sprinter, han er ikke skapt for å klarte opp bratte bakker. Han er skapt, og har trent for å ha høy maksfart i en spurt. Så kan dere ikke slutte å spekulere om han kan ta alle mulige sammenlagttrøyer!

Historien om Steven Bradbury er fantastisk, og et must å kjenne til. I 1994 på Lillehammer var han en av favorittene til å vinne gull i kortbaneløp på skøyter. Dessverre koliderte han med en motstander, og tapte muligheten til å bli historisk. Som en trøst var han med og tok lagbronse med Australia. I seg selv en imponerende prestasjon når du er fra Australia, ikke akkurat en stor vinternasjon. Allikevel var det 8 år senere han skulle overraske en hel verden.

Innen den tid hadde Steven opplevd to dramatiske ulykker: I 1994 kuttet han seg på skøyten til en annen løper, resultatet var 118 sting i leggen og 4 liter blod i manko. 6 år senere brakk han nakken, men returnerte til skøytesporten etter et lengre skadefravær.

Historien vår begynner i kvartfinalen, etter et ok løp ender Steve på 3. plass. Han er dermed utslått, før han får beskjed om at han allikevel er videre, fordi en av de to første har blitt diskvalifisert. Dermed er Steven klar for semifinalen, her havner han et godt stykke bak de andre, og ser ut til å bli utslått, da underet skjer, alle forran han detter – og Steven er klar for finalen. Utrolig flaks bare det, men historien stopper ikke her.

Steven er i finalen, og har mulighet til å igjen ta medalje for Australia i et OL. Starten går, og Steven havner fort sist. De fire forran kniver om førsteplassen og gullet, mens Steven har nok med å holde sånn noenlunde følge. I 10 runder går han sist, noen meter bak de andre. Så i siste sving, rett før 1000-meteren er over skjer det igjen. De fire i front gjør alt for å komme først, de legger seg tett – for tett. En av dem faller og drar med seg resten. Steven er eneste mann som står på skøytene, og sklir inn til Australias første gull i et vinter-OL.

Se det historiske løpet her:

Endelig nærmer det seg, sesongens høydepunkt, og for en finale det blir! United mot Chelsea, rødt mot blått, nord-england mot hovedstaden, førsteplass mot andreplass.

Mediekrigen har allerede startet, og nervene er nok i høyspenn hos begge lag. I Moskva venter en 90 minutter som kan avgjøre om Grant får bli og om Ferguson får oppfylt sin drøm om å se United igjen løfte CL-trofet – 50 år etter Munich-ulykken og 40 år etter at Bobby Charlton hevet trofet.

I følge dagbladet er det billetter igjen, iallefall for United-fans, så hvis du har mye penger å svi av: Løp og kjøp! (Med overnatting og alt kommer vistnok prisen på det samme som en sesongbillett) For alle oss andre som må sitte i sofaen hjemme og nyte kampen derifra, her får du en liten reprise av lagenes vei til finalen.

Veien fra helt til syndebukk er kort i fotball, bare spør Espen Johnsen. Bare to måneder siden mente Jostein Flo, sportsdirektør i Godset, at Johnsen burde stå for landslaget. 19. mai slipper han inn et mål fra midtsirkelen, etter en håpløs plassering i feltet.

Som en liten trøst gir vi deg denne keeperen som går fra helt til syndebukk på under et minutt.

Som en bonus legger vi med noen andre morsomme mål.